- Bunnen i mange norske havområder er dårlig kartlagt. Vi må vite hva vi har på bunnen før vi bestemmer om områdene skal brukes til olje, fiske eller noe annet. Så dette er viktig informasjon for politikerne, sier prosjektleder for Mareano i Statens kartverk Hanne Hodnesdal til aftenbladet.no.
Les også: Dybdekartlegging i Barentshavet
Olje og gass
Etter flere tiår med uenighet ble Norge og Russland til slutt enige om hvor grensen går i Barentshavet. Etter at avtalen trådte
i kraft i juli i år, har flere kastet seg over området for å få sjekket ut om området kan by på olje og gass, skriver avisen.
Mareano har i år dybdemålt 8050 kvadratkilometer ved den nye grensen i den sørligste delen av Barentshavet. Resultatene fra dette området skal nå kontrolleres og kvalitetssikres av Statens kartverk. Etter hvert som dataene blir godkjent, blir de levert til geologene ved Norges geologiske undersøkelser og biologene på Havforskningsinstituttet.
Les hele artikkelen på aftenbladet.no
 |
| Hullene skyggerelieffet tyder på gassoppkommer, såkalte pockmarks, i området. – Det visuelle førsteinntrykket er at det er en større tetthet av pockmarks enn jeg har sett tidligere, hvis vi sammenligner med havområdene Nordland VI og VII, sier sjømålingskoordinator Øyvind Tappel. |