Hvis ikke ambulanse, politi og brannvesen har en helt konkret adresse å rykke ut til, kan det ta lengre tid før de finner fram. I verste fall kan liv gå tapt.
 |
| Ambulansen sliter med å finne fram hvis ikke den har en vegadresse å kjøre til. Foto: Knut Ekanger, ScanStockPhoto |
Langt igjen
Statens kartverks oppgave er å sørge for at landet er dekket av geografisk informasjon av høy kvalitet. Når det gjelder vegadresser,
er det langt igjen, viser ferske tall fra Kartverket:
- Personer: 595.000 personer mangler vegadresse
- Eiendommer: 655.500 bygninger og eiendommer mangler vegadresse. Det tilsvarer tre av ti bygninger og eiendommer. Disse har kun såkalt matrikkeladresse som offisielle adresse, en tallrekke sammensatt av gårds- og bruksnummer.
- Hytter: 70 prosent av alle hytter og fritidsboliger mangler vegadresse
- Bolighus: 18 prosent av alle bolighus, hvert femte, mangler vegadresse
- Kommuner: 82 kommuner, en av fem kommuner, har ikke en eneste vegadresse. Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag er de fylkene som kommer dårligst ut. Her mangler mer enn halvparten av bygningen og eiendommene vegadresse.
Se kommuneoversikten her - den viser hvor stor andel av eiendommer og bygninger i de forskjellige kommunene som har vegadresse.
Oppfordrer til krafttak
Det er kommunene som fastsetter offisielle adresser til eiendommer og bygninger i Norge. Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup
oppfordrer flere kommuner til å ta et krafttak for å få vegadresser til alle. Målet er at alle skal ha en vegadresse innen
2015.
 |
| Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup |
- For å få dette til, er vi avhengige av at kommunene prioriterer dette høyere enn i dag. Da vi hadde en opptelling i sommer, var det nær 130 kommuner som ikke en gang hadde startet arbeidet med overgang fra matrikkel- til vegadresse, sier hun.
- Alle utrykningskjøretøyer i Norge baserer seg på samme navigasjonssystem med kartinformasjon fra Statens kartverk og Statens vegvesen. Det er avgjørende at denne informasjonen er korrekt og oppdatert, understreker kartverkssjefen.
Les Frøstrups kronikk om temaet i Aftenposten.
Verst på landsbygda
Det er på landsbygda, i områder med spredd boligbygging og i hyttefelt, at man i stor grad mangler vegadresser. Her benyttes
ofte stedsnavn bygget på lokalkunnskap, og man må være lokalkjent for å finne frem. Inntil senere tid har det fungert. Ambulanse,
brannvesen og politi har i stor grad vært stasjonert og betjent av lokale krefter, med god lokalkunnskap.
Men med økende grad av sentralisering av alarmsentraler og bruk av elektroniske kartsystemer i sentralene og i utrykningskjøretøyene, stilles det større krav til entydig adressering. Man kan ikke lenger regne med at de som mottar nødsamtaler, har lokalkunnskap om området det ringes fra.
Hytter skal ha adresse
Vi tilbringer stadig mer tid på hytta. Også her kan det oppstå situasjoner hvor ambulansen må finne raskt fram til riktig
sted. Derfor jobber Kartverket for at også alle hytter skal få sin egen adresse, enten en eksakt vegadresse, eller – i hytteområder
uten vei – en områdeadresse (f eks ”Stølslia 10”). I dag mangler 70 prosent av norske hytter og fritidsboliger vegadresse.
Når sekundene teller
En eksakt adresse for skadestedet gir utrykningskjøretøyene de opplysningene de trenger for å kunne finne frem. Ut fra den
konkrete adressen angis det i navigasjonssystemet helt nøyaktig hvor de skal kjøre. Med disse opplysningene kan de gjennom
ulike kartløsninger søke korteste veg til bestemmelsesstedet.
- Når sekundene teller og det står om liv, er det er det viktig at AMK får opp den rette adressen så raskt som mulig, sier Elfinn Færevåg ved Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS).
- Dersom innringer ikke vet hvor han er, kan det ta verdiful tid å "snakke seg fram" til dette, en fortvilet situasjon for dem det gjelder og AMK som trenger å vite hvor de skal sende ambulansen. Det er stadig problemer fordi adressen er mangelfull, ikke minst i områder der man enda opererer med gårds- og bruksnummer og det mangler gateskilt og husnummer.
- Det overrasker meg at nær 600 000 nordmenn mangler vegadresse. For å trygge innbyggernes sikkerhet, burde kommunene ha gitt dette arbeidet høy prioritet. Det dreier seg om å berge liv og å redusere skadeomfanget. Ved hjerneslag dør 2 milloner hjerneceller for hvert minutt som går før en får satt igang behandling. Vi er derfor glad for at Statens kartverk i samarbeid med kommunene nå tar tak for å rette opp i adresseproblemene, sier han.
Post og drosje
Det er ikke bare utrykningskjøretøyer som har behov for korrekt adresseinformasjon. Også Posten, godstransport, renovasjon,
drosjer, helse- og omsorgstjenestens biler har behov for slik informasjon for å finne raskt fram til riktig adresse.
Les mer om vegadresse-arbeidet i Statens kartverk.
Mer informasjon
Prosjektleder Inger Margrete Kristiansen, 32118848/ 90539398
Informasjonssjef Åge Hadler, 32118324/ 90527598